I prosjektet Brødre som ikke er brødre undersøker Johannessen overvåkingens funksjon. Han har funnet ut at hovedmengden overvåkingssystemer i Oslo baserer seg på symbolsk avskrekking heller enn aktiv overvåking – at det panoptiske maktprinsippet skulle virke ved synet av overvåkningsutstyret. Hvilken nytte har da alle kameraene? Tjener de sin hensikt som kriminalitetsforebyggende tiltak? Sitter det egentlig noen i andre enden og overvåker oss?

Folk flest er blitt såpass vant til kameraer og monitorer at de ikke legger merke til dem lenger. Johannessen vil vise hvor massiv denne overvåkningen egentlig er, og gjøre oss bevisst på det potensiale for misbruk av informasjonen som faktisk er til stede.

Den franske filosofen Michel Foucault skrev en gang om et sirkelformet fengsel som gikk under navnet «panoptikon», hvor vokterne fra sin overvåkningspost kunne holde øye med alt som skjedde i fengselet. Et slikt panoptikonsystem er i ferd med å bli realisert i samfunnet. Men ønsker vi en «orwelliansk» «Big Brother-verden»? Det fastlås i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel nummer 8 at enhver har rett til respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Er det tilfelle med overvåking på hvert gatehjørne?
Gjennom en installasjon i Cyan :galleri basert på overvåkingsbilder skaper Johannessen en visuell refleksjon rundt overvåkingens funksjon.

Vernissage fredag 25.november kl. 18–23
Åpent lørdag 26. og søndag 27. november kl. 12–18. 
Cyan :studio, Jens Bjelkes gate 13, 0562 Oslo