Mørkeromsgaver

Fra tid til annen får vi spørsmål om vi er interessert i å overta utstyr fra folk som skal rydde ut sitt gamle mørkerom fra kjelleren, eller har funnet noe de ikke helt vet hva er og ihvertfall ikke har bruk for selv.
-Ja takk!, svarer vi da, og vurderer etterpå om dette er noe vi egentlig trenger eller om det skal lagres i CYAN kjeller til neste interesserte bruker kommer innom.
Det er jo ikke så slitsomt å titte innom og ta en titt, hjelpe til med å bære litt, kaste litt og tørke litt støv, i håp om å finne gull.

Så er det de gangene vi åpner døra til det mørkelagte rommet og må dempe et lite gledeshyl, som i dag.

Det er alltid trist å få nyheten om at et større mørkerom skal legges ned og som oftest i tillegg pensjoneres på dynga. Likevel var det fint å få et tips fra tidligere fotokunstlærer Raymond Egge om at mørkerommet på NISS skulle legges ned i forbindelse med sammenslåing og flytting til nye Westerdal ACT. Mørkerommet skulle tømmes og det var mulig å komme og redde ting fra dynga om vi fant noe som var brukbart.

Snille, tålmodige vaktmesteren lovte utlån av varebil for å få fraktet ting vekk og vi møtte opp til avtalt tid. Vi fikk forklart at to av forstørrerene og våtbenken allerede var lovet bort til en tidligere student, og det varmet i brystet å vite at noen andre også kom til å gi mørkerommet et videre liv et annet sted. Så tittet vi oss rundt i rommet med de tildekkede vinduene mens pulsen økte ytterligere og vi begynte å vurder hvor mye vi ville klare å bære med oss.

Halv time etterpå lempet vi sakene inn på CYAN til uforskammede gledeshyl. En rad nye små forstørrere blir satt på lager til vi finner verdig bruk av dem. En haug med ferskere fotopapir stables inn i gratishaugen på mørkerommet her, vi gleder oss til å prøve ut de nye mer presise papirholderenevi fant og skuffene fylles opp med ekstra lyspærer, klyper og småting.
Og oppi våtbenken står vi og tester ut juvelen vi fant øverst oppå et skap i mørkerommet, en JoboLift CPP2

Takk til NISS/Westerdals ACT og vaktmester Espen, og ikke minst Raymond for at han tenkte på å tipse oss!